Christine-tid

I dag var jeg sliten. Du vet, ikke bare sliten fordi man har jobbet eller har gjort noe vanskelig, men sånn skikkelig sliten. Rett og slett utslitt, både fysisk og psykisk. Det er noen dager som er sånn. Og da er det bare en ting å gjøre; koble helt ut! Etter skolen sov jeg noen timer, det hjalp virkelig, men jeg følte fortsatt at det var noe som manglet. Så jeg fant ut at jeg skulle gjøre noe jeg ikke hadde gjort på lenge. Ha en skikkelig Christine-dag.

Jeg tok bilen, satt på ipoden på fult og sang hele veien til Sarpsborg. Der shoppet jeg litt diverse nye klær og småting, før jeg gikk en liten tur på cafè. Du tenker kanskje hvorfor jeg gidder å gjøre alt dette alene? Det må jo være uhyre kjedelig? Nei, det skal jeg si deg, det er faktisk utrolig deilig. Bare høre på musikk, slappe av, titte på det man vil og gjøre akkurat det som passer for meg der og da. Anbefales virkelig!

Så nå skal jeg fortsette min lille Christine-terapi dag med en kopp Cappuchino og en god bok. Jeg liker virkelig dette!

Hvordan slapper du helt av? Og har du noen gang slike dager som dette, hvor du kobler helt ut og bare er for deg selv? :)
Tar gjerne i mot forslag til andre ting jeg kan gjøre for å slappe av og lade batteriene!

En livstil

I helgen braket det løs på halvparten av tippeliga stadioene i Norge. Helgen mange av oss hadde ventet på helt siden tippeligaslutt i fjor høst, var endelig kommet. Fotballsesongen var på nytt igang!

Serien startet rekord tidlig, og det er nå seksten lag med i serien i stedet for fjorten som det har vært den siste evigheten. Og serien startet for mange litt uventet, hvem hadde for eksempel trodd at Vålerenga skulle gå på et 3-0 tap, eller brann bli slått 3-1. Men med så mange gode lag som det er denne sesongen tror jeg vi kommer til å få oss mange overraskelser i løpet av året. Ikke minst kommer det til å bli veldig jevnt!

Fredrikstad hadde første kampen sin borte mot Glimt, og kampen endte 1-1. Et helt greit resultat med tanke på at Fredrikstad ikke har vært så veldig gode på bortebane. Til søndag braker det løs på Fredrikstad stadion igjen, endelig! Jeg gleder meg som et lite barn, og jeg skal nye at sesongen endelig er i gang igjen.

Fotball er så mye mer enn en sport, det er en lidenskap, en livstil og omtrent et helt liv for oss som engasjerer oss. Nå er det akkurat som vi fotballintresserte har våknet litt opp fra dvale, for endelig er tippeligaen i gang og jeg ser frem til mange pene mål, morsomme kamper, herlige finter og nydelige innlegg. Jeg ser rett og slett frem til en sesong på stadion hvor jeg koser meg mer enn andre steder! (:

Hvordan er ditt forhold til fotball? Er det kun 22 menn som løper etter en ball i 90 minutter, eller er det noe mer? Og hvilket lag banker i såfall hjertet ditt for? :)

Sølvgutta! (:

Skolemassakre, kan det skje her?

Det første som møtte meg da jeg åpnet vg.no i stad var nyheten om nok en skolemassaker. Det første jeg så på nyhetene, og det første jeg hørte på radioen på vei hjem fra skolen var denne nyheten. Denne gangen var det en tysk skole som ble rammet.

En 17 år gammel gutt gikk inn på skolen Albertville i en liten by kalt Winnenden, og drepte 15 personer. Av disse var det både lærere og elever. 17 åringen skulle visstnok ha gått fra rom til rom og skutt folk, han døde selv senere i dag, men det er ikke klart om det var politiet som skjøt han eller om det var selvmord.

Politiet har fortalt at da de kom inn på fysikkrommet fant de fem drepte, og de drepte studentene hadde fortsatt pennen i hånden.

Hva får en person til å gå amokk på denne måten? Hva er det som driver en person til å drepe 15 medmennesker? Jeg kan ikke skjønne hva en slik person tenker. Det er snakk om 15 personer, 15 uskyldige personer som har familie, venner, bekjente og som ikke fortjener en slik slutt på livet. Jeg kan rett og slett ikke skjønne det.

Jeg har hørt om mange skolemassakre tidligere i Usa, Canada osv. Men de siste årene så har både Finland og Tyskland blitt rammet. Dette er land som ikke er langt unna Norge, Finland er jo faktisk nabolandet vårt. Og hvis det kan skje i Tyskland og Finland, kan det da skje i Norge? Det er en skummel tanke synes jeg, for det er rett og slett ikke så mye som skal til.

Hva mener du om dette? Er det noe som kan skje i Norge?

Les mer om saken på her.

Festivalsommer

De siste dagene har jeg hørt igjennom et par sanger av nesten alle bandene som skal på Slottsfjell og Hove! Det er ganske mange av de bandene som jeg aldri har hørt om som er ganske bra, så dette lover bra for min festival sommer. Vi har bestemt oss for å dra på Hove, og det kommer til å bli sinnsykt bra! Jeg sier bare The Killers, Franz Ferdinand, Fjorden Baby, All that remains, Slipknot og bring me the horizon, for bare å nevne noen. Ikke at jeg er så veldig fan av de to sistnevnte, men uansett! Det kommer til å bli utrolig gøy. Sjekk ut her for mer informasjon (;

Er det fler som skal på Hove 09? (:

Ellers så håper jeg på å få til en tur på slottsfejll festivalen. I og med at Turboneger, Tom Hell og The wombats kommer, så hadde det vært gøy å ta seg en tur. Kan du tenke deg noe bedre enn å sitte ute sammen med mange gode venner og nye bekjente, grille, drikke og kose seg i solsteken. Og utover dagen og kvelden se bra konserter og ha det gøy. Det høres perfekt ut spør du meg, og det er nettopp sånn jeg har tenkt til å tilbringe sommeren min. Bortsett fra at jeg kommer til å måtte jobbe store deler av ferien for å få råd til disse to festivalene og en to ukers tur til Hersonissos. Jeg gleder meg noe ekstremt til sommeren, og nå ble dette nettopp ett av disse klisjè innleggene om hvor mye jeg gleder meg til sommeren. Shittau.
Sjekk ut hjemmesiden til Slottsfjell festivalen for å se hva jeg mener, og hør litt på sangene til de artistene som skal opptre.

Kanskje vi møtes på festival til sommeren? (:

Ferie og intervju om død

Nå er endelig den etterlengtede ferien igang, og det er herlig. Nå skal det bli deilig å slappe litt av og ta igjen litt tapt søvn, men når jeg tenker etter så er det ganske mye jeg skal rekke i løpet av ferien.
I dag var jo siste dagen på skolen før ferien, og den siste uka har det kommet ekstreme mengder med snø. Vi her på Østlandet er ikke vant til å ha så mye snø, og vi er i alle fall ikke vant til at gradene sniker seg så langt under null. De siste dagene har gradene ikke bare sneket seg under null, men til og med mot minus 20! Når jeg våknet på morgnene i dag var det -18 grader, det er sykt!

Ida og jeg dro avgårde til FMV for å ta bilder i dag, og videre med byferja til Gamlebyen. Der rusla vi litt rundt og hadde egentlig fått i oppdrag å ta bilder av barn som aket og sto på skøyter, men var det noen som gjorde det når vi var der? Nei. Så vi endte opp på Peppes, som vanlig.

Vi møtte også en dame som lurte på om hun kunne intervjue oss i forbindelse med en skoleoppgave, og vi sa selvfølgelig ja til dette. Spørsmålene handlet om død og hva vi tenkte om det. Om vi var redde for å dø, hva vi trodde skjedde etter døden og hva vi ville gjort hvis vi bare hadde en dag igjen å leve. Døden er faktisk ikke noe jeg tenker på så alt for mye, men jeg har merket at tanken kommer snikende mye oftere nå enn den gjorde tidligere. Det har vel delvis noe med at vi blir eldre, og vi tenker mer på slike ting enn når vi var små. Og det har selvfølgelig en innvirkning at det har blitt endel dødsfall av nære og kjære den siste tiden.

Jeg fant ut at hvis det var en ting jeg ville gjort før jeg døde så måtte det være å dra til Afrika, eller generelt reise for å oppleve noe jeg ikke opplever til vanlig eller har opplevd før.
Hva er det du ville gjort før du døde, hvis du visste at du kom til å dø om en uke? :)

Ett flott bilde av Aleksander på skolen i dag ;p

Organ donasjon

Jeg har lenge tenkt på at jeg skulle melde meg som organdonor hvis jeg dør uventet og organene mine kan brukes til noe. Så Andrea tok saken i egne hender da hun var hos legen sin i går, og tok med en brosjyre til meg. Så nå har jeg fylt ut kortet, og informert og fått foreldrene mine til å skrive under. Jeg synes det er et flott tiltak!

For hvis jeg dør helt uventet i en ullykke eller lignende, eller hvis jeg dør av en eller annen årsak, men organene mine fortsatt er brukelige så kan jeg redde liv. Ja, for jeg kan faktisk redde hele 7 liv! For hjerte, to lunger, to nyrer, lever og bukspyttkjertelen er det de kan bruke av organene, og det er mange som trenger disse!

Det man gjør er å fylle ut et kort som du finner på ditt legekontor eller helsestasjon, eller du kan printe det ut fra nettet. Når du har fylt det ut er det viktig at du informerer dine nærmeste om at du har bestemt deg for dette, og så er det bare å putte kortet i lommeboka. Så finn deg et donorkort, og du kan redde liv! :)

Det høres kanskje litt skummelt ut, men hvis jeg først er død så synes jeg det er helt greit at de tar organene mine sånn at det kan redde syv andre mennesker. Jeg er jo tross alt død da.

Har du meldt deg som organdonor? Hva er din holdning til dette? :)

People always leave

I dag reiste Espen, fetteren min. Han skal i militæret og skal derfor være på Setermoen i indre Troms i en hel evighet. Troms, det er jo utrolig langt!
Er det noen i familien min jeg alltid har hatt ett god forhold til så er det mine to fetter Espen & Henrik, og selvfølgelig min kusine, Ane! Nå har Espen flyttet, og han er ikke sikker på hvor lenge han blir borte. Jeg skjønner han egentlig veldig godt, det må være utrolig deilig å komme seg litt vekk. Men jeg kunne nå heller tenkt meg Oslo jeg da, eller et annet sted som ikke er fullt så langt unna. Hjemmekjær? Ja, kanskje.

Det med at folk alltid drar er egentlig ikke så rart, jeg skjønner godt at de fleste har gått av å komme seg litt bort en periode. Sånn som Espen i militæret, Linn Mari er nå halvferdig med sitt år på Idrettshøgskolen i Ikast, Danmark hvor hun spiller håndball, og Camilla er halvferdig med sitt år i Brasil. Jeg må si at jeg misunner de, de har turt å reise avgårde for å utforske verden. Det skal jeg gjøre også, men nå ser det ut til at jeg kommer til å vente til siste året på høyskolen eller kanskje året etter jeg er ferdig utdannet. Jeg vil i alle fall ut i verden!

Tenk å få oppleve så utrolig mye! Det må være utrolig lærerikt og gøy. Det er klart at man helt sikkert savner alle der hjemme, men det er jo bare ett år. Eller Espen blir nok lengre borte, men jeg satser på at han kommer litt nærmere enn troms, eller i alle fall kommer hjem på perm en gang i blant. For jeg merker hvor knyttet jeg er til alle de som er ute å reiser, men jeg unner de virkelig denne reisen, og å få leve livet!

Så Espen, jeg kommer til å savne deg noe fryktlig! For hvem som mobbe meg på fotballkamper, “passe på meg” på bortekamper og bussturer (selvom det til tider er jeg som passer på deg;p) og holde meg med selskap i familiemiddager? :)

Har noen du bryr deg mye om flyttet langt vekk, eller reist for å bli borte en stund? Og har du planer om å flytte langt unna familien, eller er de hjemmekjær sånn som meg? :)

Henrik, meg og Espen. Det første bildet er tatt når vi var små, og det andre er fra min konfirmasjon for tre år siden! <3